Egoist, ikke feminist.

Akkuratt nå går jeg i gjennom en litt rar periode, jeg tror nesten jeg har blitt en liten filosof! Jeg har funnet masse gøye måter å tenke på, og jeg har kommet meg ut av det lille svarte hullet som tidligere var mitt hjem. Jeg som alltid var så stresset om hvordan fremtiden min skulle bli, og hadde nesten planlagt alle år frem til pensjon, har nå fått et "ta-det-som-det-kommer"-syn på ting. Helt ærlig er ikke spørsmålene om når jeg skal gifte meg, eller hvor mange barn jeg vil ha idetheletatt relevant når hodet mitt er fylt av tanker om "collective dreams", hvor vi kommer fra, universet, 2012 og hva det er å være menneske!

Det er ikke tid til å bry seg om småtingene lenger! Men dette forstår ikke mine besteforeldre.. Hver gang noen i familien får barn og vi får bilder eller besøker nye bebien snur bestefar seg med et stort glis på munnen og sier: "Neste gang er det din tur, hohoho!!"

Bestemor derimot, hver gang vi snakker om sigurd leter hun etter feilene hans, som for eksempel det at han sover mye og er vanskelig å vekke, og sier "GLEEEEED deg june!"

Disse tingene er selfølgelig småting. Men de har blitt store i hodet mitt ettersom mitt mål i livet har blitt å bli meg selv.

Det er ikke bestemt at neste jente i familien som får bebi er meg. Jeg tror nesten ikke jeg vil ha barn lenger! Jeg kommer bare til å ødelegge de:P Dessuten er jorden overbefolket!
Og jeg er ikke mammaen til sigurd. Det er ikke og kommer aldri til å bli mitt ansvar å få han opp om morgenen. Jeg er ikke definert av at jeg er en jente født inn i Jenssen-familien eller at jeg har en kjærste. Jeg vil ikke gifte meg.

Det er en grunn til at man kaller det The institution of marriage. Det er lagd av kriken og folk med makt som vil at samfunnet skal være så kapitalistisk effektivt som mulig. Jeg tror ikke mennesker er naturligt monogame. Hvertfall ikke seksuelt. Jeg tror absolutt på at man kan elske noen hele livet. Det er jo ikke vanskelig å ha en venn hele livet, og kjærster som er livspartnere kan også forbli sånn til de dør. Men at mennesker SKAL være seksuelt trofaste mot en person til man dør, er mindre sannsynlig. Målet vårt er jo å holde liv i arten vår, og sikkre fremtiden til menneskeheten.

Forholdet mellom mann og kvinne er også EKSTREMT fordreid og feil. Vi er yin og yang, men det har folk glemt, eller fortrengt. Jeg vet ikke hva som skjedde, men vi var en gang en harmonisk rase med balanse mellom kjønnene. Det fins HUNDREVIS av teorier, men alle bunner i det samme. Hele universet vårt satt sammen av motsetninger som jobber i harmoni. Lys og mørke, ild og vann, "Good and Evil", mann og kvinne. Men ingen av disse er så separert som vi tror. Til og med ikke "Good and Evil" er virkelig good and evil. Vi lever etter "either or.." mens det natulige er "both and..." ...i mitt hode hvertfall:P

Min fremtid er å balansere livet i dette samfunnet med de tankene jeg har. Selv om jeg har begynt å se ting på en annen måte gjør ikke det sånn at jeg vil "melde meg ut":P Jeg har bare skjønt at ting jeg har stresset med før er ikke så viktige å farlige som jeg har trodd. Til jul ønsker jeg meg at alle skal prøve å se utenfor livet de tror de er fanget i.

"I´m not trapped in a box, i´m glancing at rocks. I´m dancing off docks."